Sendet pa shpirt jane perhere ne rregull dhe askush, fatkeqesisht, nuk mund t’i akuzoje per gje. Nuk kam pare kurre ndonje karrige qe te mbeshtetet njehere mbi njeren e here mbi tjetren kembe, as ndonje shtrat qe te ngrihet ne kembet e pasme. Po keshtu tryezat, edhe kur jane te lodhura, nuk guxojne t’i perthyejne gjunjet. Dyshoj se sendet e bejne kete per arsye pedagogjike, te na qortojne vazhdimisht per paqendrueshmerine tone.
Tregimi “Sendet”
Nga Zbigniew Herbert
Shkeputur nga libri me poezi “Raport prej qytetit te rrethuar”, nga Zbigniew Herbert, perkthyer nga Romeo Collaku, Botimet Aleph, 2015