Per estetet e realizmit socialist perditesia, permasa njerezore larg cdo lloj ritualizimi politik qe permbante tabloja ishte “mekat” ideologjik dhe si e tille ajo, ose duhej shperfillur, ose duhej futur ne karantine. Regjimi nuk beri as njeren, as tjetren. Me sajimin e brerores romantike i shnderroi si me magji cubat ne heronj te pavaresise duke menjanuar dy alternariva te sikletshme.
…ligjin nuk e bente arsyeja dhe respekti per jeten, por brutaliteti dhe arbitrariteti i dhunes.
Shkeputur nga libri “Heronjte jane te uritur”, nga Gezim Qendro, Botimet Onufri, Seria Khora, 2015