Si t’ia bej, e pyeta sarafin
ne mengjes, kur theva ca para
si t’i them me embelsi “te dua”
ne persisht, te bukures Lejla?
perseri e pyeta sarafin
lehte e lehte, porsi fllad, pastaj
po te perendishmes fjalez “puthje”
ne persisht, si t’ia shqiptoj asaj?
si t’ia bej, e pyeta se fundi
edhe zemra gati sa s’me la
si t’i them “je imja, vetem imja”
ne persisht, te bukures Lejla?
c’m’u pergjigj sarafi shkurt e prere
dashurine fjalet s’e tregojne
dashurine e thone vetem dridhjet
syte si rubin kur vezullojne
sa per puthjet, as ajo s’do fjale
puthja s’eshte nje mbishkrim mbi varr
puthja leshon ere trendafili
petlat tek i shkrin te buzet zjarr
dashuria s’dihet sec te sjell
gaz a helm, duro e mos u ndiej
“imja je”, kete e thone duart
ferexhene kur e flakin tej.
Shkeputur nga ‘Lirikat e Arta’ nga S. A. Esenin, shqiperuar nga Jorgo Bllaci, Botimet Uegen 2018. Piktura, Bukuri osmane me flutur, 1931, Harold H. Piffard